Fremgang å spore

For endelig kunne Asker stille tilnærmet en "toppet" startoppstilling mot Ullern på Ullernbanen. For tilbake i manesjen var kaptein Aaron Jones for første gang i år. Det samme gjaldt re-signerte Roman Fazi. Og ikke minst var antallet prøvespillere på et minimum. 

Det betød at vi fikk se et kompakt og godt organisert Asker-lag i kampens første 45 minutter på Ullernbanen. Med godt press over hele banen, god struktur og trøkk i angrepsretningen, sørget vi for at hjemmelaget ikke skapte alle verdens inn mot pausen. Og motsatt vei skapte vi ting som fort kunne vært omsatt i både farligheter og mål. Men 0-0 til pause. Helt greit det. 

Grunnet belastningsstyring, ble det så gjort 3 bytter i pausen. Ut med Fazi, Jones og en prøvespiller. Og umiddelbart går så Ullern opp i ledelsen etter et godt og hardt skudd i det 2. omgangen såvidt har rundet 2 minutter. En liten kalddusj der altså. Men vi kjører på. Dog dobler hjemmelaget ledelsen i det vi får en kontra mot oss i det 55. minutt. Alene med keeper Hejer gjør de røde ingen feil, og 2-0 er ett faktum. 

Selv om vi kommer under, og ytterligere bytter forekommer, fortsetter vi å jobbe på. For når Sana Sesay kan sette inn en redusering etter 65 minutter, så er det etter et godt angrep hvor vi ruller opp og slår fint inn fra siden. Og faktisk hadde nevnte Sesay ikke lenge etterpå, en gylden anledning til å sørge for utlikning, men alene med keeper klabber det seg til og ballen fanges opp av de rødes sisteskanse. 

Så nå Ullern da kan sikre seieren med et mål av det billige slaget 10 minutter før slutt, så var det ingen tvil lengre. Seieren kom til å bli Ullern sin. Men Asker-leiren sitter igjen med ålreite inntrykk, all den tid man fikk se et Asker-lag som var på god "track" i kampens første 45. 

Ullern v Asker 3-1. 

Mål: Sesay