Nasjonal turnering i Bergen

Hvor ofte ler du, ekte og av full hals, sammen med gode venner sammenhengende i 20 min?

Ikke ofte nok vil vel de fleste svare på det, men det var altså avslutningen på reisen hjem fra Bergen etter tidenes Nasjonale turnering for Gatelag. Det å få lov å sitte i minibussen å gapskratte med en gjeng som har gitt alt i to døgn for å prestere på vegne av laget er virkelig noe av magien med lagidrett. Det er bygging av flokk i praksis.

Etter en grytidlig morgen og fin reise, ankom vi selveste ærverdige Brann Stadion. Litt forsinket og rett etter talene har begynt er det jo litt av et syn å spasere inn i. En nydelig gressmatte rammet inn av massive tribuner med plass til 17.000. Nesten 400 forventningsfulle som spillere venter spent på setene, støttet av Forbundsstyret (NFF) og Branns damelag. Flotte taler av Fotballpresident Lise Klaveness, bystyreleder i Bergen bystyre Rune Bakervik, styreleder i SK Brann Aslak Sverdrup og daglig leder i Fotballstiftelsen ved Arne Knoph ga en imponerende og verdig ramme rundt turneringen.

Forberedelsene har vært vanskelige for oss med unormalt mange utilgjengelig med sykdom, operasjon, og med større eller mindre skader. Vi fikk skrapet sammen 12 spillere, men visste at vi ikke ville være 12 spillere i alle kampene.

Så var det dags, og som tidligere beskrevet gikk dag 1 med gruppespillet svært godt. Vi dro i land 2. plass i gruppa og med det ventet B-sluttspill dag 2. Det normalt drøye kvarteret fra bybanen til hotellet tok nok lenger enn tid enn det strengt tatt burde burde for folk på vår alder, men det var altså svært gode grunner til det. Dagen kostet krefter, som det skal gjøre under en nasjonal turnering. Da gjør det også godt med en god middag! Quality Hotel Edvard Grieg serverte en veldig god kyllingfilet med rotgrønnsaker og pannacotta med rabarbratopping, og underholdningen var av høy klasse! Daniel fra FFK fortalte om hva Gatelaget har betydd for han etterfulgt av Christoffer Schjelderup som liret av seg stikk og poenger som førte til rungende latter (har du fått Åråsen? :) ). Tenk å kunne beskrive "hat" så gøyalt. Deretter skapte Mustafa fra Stabæk gode vibber med sin musikk før den store finalen ble 5 låter fra OnklP og Askerbøringen Maria Sandsdalen med "Styggen på ryggen" til stående applaus og stor stemning fra salen.

Dag 2 betyr sluttspill og turen fra hotellet til bybanen gikk nok enda litt tregere enn dagen før. Bui (Oboy Phan), kanskje verdens beste fotballspiller sett i forhold til hvor lite han trener, måtte dessverre kaste inn håndkleet allerede før rusleturen med en meget betent hæl og vi skylder vår gode nabo Stabæk en stor takk hjelp til transport til stadion. Bui kan spille seg ut av et høyt press alene mens han gjesper, og slår ofte forløsende pasninger fram i banen. Det var altså et stort tap for oss. Men for resten av gjengen var det nok fint å få gått beina litt i gang, for det var intensitet så det spruta gummikuler opp til ørene på de 6 banene fra første fløyta gikk. Vi møtte sympatiske KFUM til kvartfinale i B-sluttspillet med mål om å gjenskape de gode kampene fra dag 1.

Sluttspill betyr også mer nerver og temperament, men begge lag holdt seg på en fin linje og følelsene i sjakk. Det ble en rysare med to jevngode lag, og som det ofte blir er det detaljer som avgjør utfallet. Vi var så heldige å få tilbake en gammel kriger i Are Lerstein, som var et nødvendig og verdifullt tilskudd for oss, men aller mest et svært gledelig gjensyn! Som når gamle,gode venner møtes føles det meste uforandret etter kort tid og sånn var det nå også, både på og utenfor banen. For Are blør fortsatt for drakta, og inntar stadig vekk horisontalen. Ikke i sovestilling, men med stupheadinger og taklinger på løpende bånd til motstanderens store frustrasjon. Og når vi snakker om frustrasjon må KFUM ha kjent intenst på det da de ifølge daglig leder i Fotballstiftelsen Arne Knoph sto for "tidenes største målsjanse som ikke ble mål" da de traff metallet tre ganger og linja én i løpet av 1,5 sekunder . Kåffaspissen får en løs ball forfra fra 5m og smeller den hardt i stanga, den triller langs linja og treffer motsatt stang og videre ut til samme Kåffaspiller. Han smeller ballen hardt mot nettet igjen, men nektes av vår eminente keeper som blokkerer ballen som klinker i tverrliggeren og ned på strek før han rolig som skjæra på tunet plukker ned ballen uten en mine. Og sisteskansen vår har virkelig vokst mellom stengene og er ikke lenger bare god i feltet og skudd oppunder tverrliggeren, nå er han lynraskt og kattemykt nede på gresset og tar tilsynelatende 100% sjanser i hver kamp. I tillegg briljerer han med presise utspill på halvsprett som fort kan utvikles til et viktig angrepsvåpen for oss. Kampen står og vipper før det ebber ut i 0-0 og straffekonk (3 straffer). Vi setter to, Kåffa setter en i stanga. Joel Jonas Foss, vår løpsmaskin, får tillit fra straffemerket. Og det er ikke bare løping han kan, selv om han er gammel sprinter. Farta er det få som matcher, og trolig er han et hestehode foran alle andre i turneringa på antall km tilbakelagt. Jonas har et solid tilslag, og viser at han også har kontroll på nervene. Han smeller kula sikkert i mål til hjertelig jubel fra medspillere og ledere og vi er i semifinale!

I semien ventet Stabæk som var i turneringas desidert tøffeste gruppe med Raufoss og Ranheim.Vi la en god plan og jobbet iherdig, men må bare innse at vi møtte et bedre lag. Så det gikk ikke som Davids kamp mot Goliat, men vi har allikevel noen dueller i kampen som minner om den berømte historien. Maria Ntukidem, vår hardtarbeidende veps som aldri gir seg, stiller jo egentlig i fullstendig feil vektklasse. Men måler vi i mot og dedikasjon er det Maria som skulle vært Goliat. Hun er heller ikke raskest, men hun stopper altså ikke å løpe. Og i en sport hvor tiden med ball ofte avgjør hvor godt man treffer er Maria gull verdt både for vårt defensive arbeid og som forbilde som viser hva man kan få til bare man aldri gir seg. Når vi snakker om defensivt arbeid kommer vi definitivt ikke utenom vår skånsk-kongolesiske versjon av den legendariske, italienske ballvinneren Gattuso, Marie-Lou Mayazi. Hun stiller i likhet med Maria uten fotballbakgrunn og i en vektklasse langt over det som er rettferdig, men lar seg ikke skremme av sånne bagateller. Faktisk er det Marie-Lou som driver med det meste av skremmingen på banen. Med "snabba føtter" og et herlig deterministisk ytre faller det Goliater i form av motspillere som fluer, mens M-L freser videre på jakt etter neste offer.

Stabæk vinner dessverre for oss 4-0, og vi mobiliserer på ny til dyst og bronsefinale i B-sluttspillet. Denne gang mot Start som har rykte på seg for å være et godt turneringslag. Nå er det jo sånn at vi har noen Goliater hos oss også. Vemund Lie, gammel forsvarssjef i håndball, er nå forvandlet til en forelsket fotballpotet, og entret banen med kropp som plutselig var 15 år yngre. Før avreise var det meget godt forsvarsarbeid mot FFK som ble vist med pondus og høy og sterk stemme, men med spillerlogistikken i denne turneringen var det spissplassen det skulle jobbes med. Tidligere er det targetspiss (høytaler-spiss?) som har falt Vemund naturlig, men denne gangen ble det truet rom i en fart og en stil kun de som kjente tenårings-Vemund har sett før. Det ble ingen scoring, men masse farligheter og oppmerksomhet fra motstanderens forsvar som skapte rom for andre. Fabian Nicolaysen er den mest tekniske og målfarlige av Goliatene. Flerårig fotballbakgrunn og timevis på SATS gjør han til en ressurs offensivt og defensivt. Kvikke, sterke, trommestikkerbein og lavt tyngdepunkt gjør han ordentlig vrien å passere. Havner du inn i kroppen på Fabian, er det stor sjans for at du står, eller ligger, uten ball mens han sprinter mot mål og ser for seg et ferdigscora innlegg eller utagbart langskudd, begge deler like sannsynlig. Vår siste Goliat er også kapteinen vår. Jon Matre har vært skadd lenge, men har gjort et grundig stykke arbeid og lagt ned masse trening for å komme i form igjen. Foten holdt til et lastebillass med dueller og det var vel knapt noen av de Jon ikke vant. En bauta i forsvar, men også en ressurs på midtbanen med plenty av styrke som fraktes rundt på banen av bein som kan løpe både hurtig og langt. Det er mange gode grunner til at Jon er kaptein, men kanskje den viktigste er at på tross av alle tøffe dueller og smeller og gloser som blir slengt Jons vei så bare absorberes de. En etter en, uskadeliggjøres de, preller av som sprettert-steiner mot en festning, mens Jon leder an på veien mot en god prestasjon. Glenn Fimland, Drammenseren med Goliatpotensiale, har godt med ferdigheter og ballfølelse, men at man kan kjenne på stress utpå vet alle som noengang har spilt fotball. Glenn hadde nok glede av intervallene som ble lagt ned i fjor, som sammen med riktig tenningsnivå ble en vinneroppskrift for landsturneringa. Det ble nemlig vist et defensivt arbeid vi fram til nå hadde til gode å se, som virkelig viste at det skal jobbes når drakta er på. Og takket være trøkket i beina ble det veldig nære på i den offensive delen av banen som fort kunne betalt seg i scoring. Opprettholdes dette på trening fremover er det bare å glede seg til høsten. Turneringas fremgang går til Glenn Fimland!

Kampen mot Start krevde mye jaging fra oss da de scorte tidlig i kampen. Gode lag har flaks sies det, og da vår corner tre minutter før full tid ble slått hardt mot Starts mann på første stolpe, flipperspiller ballen seg mellom beina hans og triller sakte over streken. Da var det bare å rive opp kjellerdøra, spankulere inn og være der 100% til stede de siste minuttene for å ri inn resultatet. Stillingen står seg, og ny straffekonk må til. Denne gangen varter Start opp med tre gode straffer og en keeper som gjetter riktig og redder vår siste.

Med det havner vi på 4. plass i B-sluttspillet og 12. plass av 29 lag totalt. Vi hadde et håp om å forsvare Fair Play prisen vi fikk sammen med Ham-Kam i fjor, men det var Bryne og Bodø/Glimt som hadde gjort seg mest fortjent til det i år. Gratulasjoner til begge vinnere! Gledelig for vår del er at vi fikk tilbakemelding om at vi lå veldig godt an fra dommerne, men det holdt ikke helt inn. Vi er uansett glade for å kunne ligge i toppen!

Stort grattis til Brann med tidenes arrangement og turneringsseier, det var fantastisk gøy å være del av!

Så satt vi der i den siste etappen før Føyka, tappet for krefter, med verkende kropper og utslitte hoder. Og mens det klappes på lår bak i bussen og folk tørker tårer etter krampelatteren kjenner jeg aller mest på hvilken fin gjeng som utgjør Asker Gatelag, og deretter en stolthet over hva idrett, godt støttet av velfungerende samarbeid på tvers av profesjoner og etater, kan føre til.

Nå ser vi frem til Bodø tur om ett år og haugevis av morsomme økter og kamper før den tid!

#gatelaget

#samholdpåekte

#askerfotball

#askergatelag

Her kan man lese Fotballstiftelsen sin oppsummering av tureringen - samt mange gladsaker fra de andre klubbene. Og ikke minst resultater.